Norske lyder

Fakta om norsk:

• Norsk har flere vokaler enn de aller fleste andre språk.
• Norsk tillater grupper av konsonanter som er umulige i mange andre språk.
• Norsk har lyder som er sjeldne i andre språk.
• Norsk har tonelag , et fenomen som er svært sjeldent i europeiske språk.
• Norsk har ulike lydsystemer i ulike dialekter, og forskjellene kan være ganske store.

Vokaler og konsonanter:

De aller fleste språk har mellom 20 og 40 konsonanter. Når vi finner ut hvor mange lyder et språk har skal vi bare regne med de lydene som har samme virkning som "d" og "g" har i det norske språket. Den eneste forskjellen mellom lyden på disse bokstavene er at "d" lyden kommer fra at tungen trykker helt fremst i ganen mens "g" kommer av at tungen trykker mye lengre bak. Tilsammen utgjør disse lydene språkets lydsystem. Alle varianter av norsk har dermed både "d" og "g" i lydsystemet sitt.

Det som er typisk for lydsystemet i morsmålet , er det svært vanskelig å legge fra seg når en skal snakke fremmede språk. Derfor er det ofte lurt og vite forskjellene i lydsystemet i de forskjellige språkene og vite hvordan de skiller seg fra hverandre. Når vi systematiserer et språk på denne måten er det særlig når det gjelder vokalene at vi ser at norsk skiller seg ut fra de andre språkene. noen dialekter kan ha opp til 13 vokaler, men de mest vanelige vokalene er disse ni:

a-e-i- o-u-y-æ-ø-å

vokaler som "y" og "ø" er det svært få språk som har. Vokalene har også forskjellig uttale i lengden man holder dem i, og dette kan ofte være med på å bestemme betydningen av ordet.

Eks:

fin - finn, pen - penn.

Et system som har disse ni vokalene har altså ikke mindre en 18 elementer som må med i opptellingen når systemet skal beskrives. I tillegg kommer diftongene. Dette gjør at norsk er et av de mest vokalrike språkene i verden. Det som er vaneligst er språk med systemer der språket ikke har mer en fem eller seks vokaler. Det forekommer også at språk ikek har mer en tre vokaler.

Norsk har ikke spesiellt mange konsonanter. Mange av konsonant ordene begynner ofte med ordlyden "kj" som i "kino", "kjole" og "ikkje". Den lyden er det få språk som har, og vi finner den ikke så ofte i det norske språket helder. Vi har hatt denne språklyden i et par hundre år, men nå mener språkforskere at den kan være på vei ut av språket vårt.

Lydsystemet i språk er aldri konstant men forandrer seg hele tiden. I norges norrøne tid hadde vi flere konsonanter enn i dag og i vår egen tid er vi selv viter til at "kj" lyden er på veg ut av lydspråket vårt.

Skrevet av Kristin :)