Leddstilling og Kasus

Mange av de personlige pronomene kan ha to ulike former; jeg - meg, du- deg, hun - henne, vi - oss. Det er ikke det samme vilken av disse formene vi bruker når vi skriver eller snakker, det er avhengig av om ordet skal være subjektet eller objektet i setningen. Det er vanelig og kalle disse to forskjellige formene for nominativ kasus og akkusativ kasus, siden subjekt og objekts formen blir kasusbøyende ord. Akkusativ brukes også når pronomenet blir styr av en preposisjon. Dersom vi erstatter pronomenene i de to setningene med substantiv, ser vi at substantivene er like enten de er subjekt eller objekt i setningen:

"I dag har kongen sett presten"
"I dag har presten sett kongen"

Leddstillingen sier altså noe om hvem som ser hvem i en setningene, og forteller oss hva som er subjekt og hva som er objekt. Norsk har et ganske fast skriftspråk og bruker lite kasus i forhold til andre land. Språk som bruker lite kasus bruker da helder mer preposisjoner.

I de språkene de bruker mer kasus, bruker de kasusmerke for å gjøre det mer forståelig. Det finnes 14 ulike kasus som substantiv og pronomen kan merkes med, for å klargjøre funksjonen de har i setningen.

skrevet av Kristin :)