Norske Setninger

• Norsk er et leddstillingsspråk, det vil si at det er ikke likegyldig hvor vi plaserer de ulike leddene. Rekkefølgen av ordene bestemmer betydningen.
• Norsk kan kun ha ett setningsledd foran det finitte verbalet.

For å vite hvordan en setning er oppbygd må vi kunne skille mellom ledd og ord. Antallet ord i en setning kan variere samtidig som det er et fast antall ledd. Vi regner da med fem ulike typer setningsledd; verbal, subjekt, objekt, adverbial og predikativ.

Verbal, subjekt og objekt

Verbalet bestemmer som regel hvilke andre ledd som kan være med, siden når man har bestemt hvilket verb man vil bruke som verbal, så har det ofte en konsekvens for de andre leddene. Alle setningene må inneholde et subjekt mens objektet er avhengig av det verbalet det står til. Det er også verb som ikke tar objekt i det hele tatt.

For å finne ut hva som er subjekt og hva som er objekt i en setning kan vi spørre oss selv noen enkle spørsmål. Vist vi tar utgangspunkt i denne setningen " Han sender (oss) avtalen".

vi må da spørre oss selv;

1. Hvem sender? - I vår setning er det "Han" som sender. Vi har da tatt Hvem+ Verbalet. Vi har nå funnet ut at "Han" er subjektet i setningen.
2. Hva sender han? -I vår setning er det "Avtalen" han sender. Vi har da tatt Hva+Verbal+Subjekt. Vi har nå funnet ut at "Avtalen" er det direkte objektet i setningen.
3. Til hvem? -I vår setning er det til "oss" han sender avtalen. Vi har da tatt Til hvem+Verbal+Subjek+Direkte objekt. Vi har nå funnet ut at "oss" er det indirekte objektet i setningen.

Da ser setningsoversiken vår slik ut:

"Han" er subjektet, "Sender" er verbalet, "oss" er indirekte objekt og "Avtalen" er direkte objekt.

Skrevet av Kristin :)