Åpne ordklasser:
De åpne ordklassene er substantiv, verb og adjektiv.
- Substantiv har grammatisk kjønn. De blir bøyd i tall og bestemthet. Det hender også at vi bøyer dem ved å legge til en endelse på slutten av ordet. (Eksempel: dør+ er) Andre ganger blir flertall markert ved at vi gjør en endring i rota av ordet. Rota vil altså si grunnformen av ordet. (Eksempel: bror - brødre.) I andre språk, som for eksempel fransk, bruker de bare to kjønn. I engelsk bruker de faktisk ikke kjønn i det hele tatt, i motsetning til afrikanske språk, som kan ha veldig mange kjønn.
- Verb bøyer vi i tid, og innenfor former. Hovedformene er presens og preteritum, men vi er også godt kjent med formen perfektum partisipp. Hvordan bøyingen av verb skal være er avhengig av hvilken klasse de tilhører. Vi har både det som kalles svake verb, og det vi kaller sterke verb. De sterke verbene kan ofte virke mer kompliserte å bøye, ettersom de ikke følger noen bestemt regel slik som de svake gjør. I andre språk finner vi enklere verbsystem, men det finnes også de som er mye mer kompliserte. På tyrkisk kan ulike kombinasjoner av endelser føre til at et verb kan opptre i flere hundre bøyingsformer!
- Adjektiv er noe som beskriver substantivet nærmere. I setningen "en gammel bil," er gammel adjektivet. Adjektiv kan bøyes på flere måter, nemlig ved gradbøying, og samsvarsbøying. Dersom vi benytter oss av gradbøying, bruker vi endelser, eller hjelpeordene mer og mest. (Eksempel: Denne bananen er modnest / mest moden.) Samsvarsbøying vil si at adjektivet blir bøyd i samsvar med substantivet det står til. "Denne sykkelen er fin." Vi ser at substantivets tall og kjønn blir markert. Man kan også markere forholdet ubestemt/ bestemt: De så en fin sykkel. (Ubestemt.) Se på denne fine sykkelen. (Bestemt.)
Kommer tilbake til de lukkede ordklassene senere ! :)
Skrevet av Kristine :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar